Louis Pasteur en bauta i ølets historie - Dog en sint en

Sitter man på en pub, i en restaurant, eller ved hytta og nyter et glass øl, er ikke ølhistorie man først tenker på. Unntaket er for noen «særinger» som er litt overinteressert i øl. Men historie kan gi oss mer kunnskap. Ikke bare om vår verden, men også hvem vi er. De teknologiske nyvinninger som hjelper oss fram til å skape noe nytt. Innenfor ølhistorie er det et hav av viktige hendelser som har vært til det beste for menneskeheten. De fleste som drikker øl har ingen kjennskap til de mange menn og kvinner som har gjort ølet til det er i dag. I denne artikkel vil jeg ta fram en som er på en måte kjent og ukjent, nemlig Louis Pasteur.

Louis Pasteur er en fransk vitenskapsmann født 27 desember 1822 og døde 28 September 1895. Ble i år 1848 professor i kjemi ved universitetet i Strasbourg der han studerte gjæring. Louis Pasteur interesse for dette skal ha startet i 1856 på en forespørsel fra en far til en av Louis Pasteur studenter. Problemet var relatert til rødbet-alkohol og syrning. Dette resulterte i en avhandling i august 1857 om melkesyrefermentering. Videre ble det publisert et memorandum 30 november 1857 som beskrev at gjæring av for eksempel øl, er det sukkeret som blir omdannet til alkohol og karbondioksid. Men også ved syrlig gjæring (laktobasiller) skjer dette alltid når sukker blir til melkesyre.

Som tips kan du drikke en Berliner Weisse for å få smaken på hva Louis Pasteur mener. Men ligg unna det sukkerklinet du får servert ved siden av.

Videre flyttet han til Paris der han var leder for vitenskapelige studier ved ‘École Normale Supérieure’ fra årene 1858 til 1867. Louis Pasteur må ha vært en dårlig likt person, siden 73 av 80 studentene sluttet. Hintene til dette kan være at Louis Pasteur ville utvise alle de studenter som røykte og tvang studentene mat dem ikke ville ha.

I 1860 beviste Louis Pasteur at liv ikke blir skapt spontant ved å videreføre Lazzaro Spallanzani sitt forsøk. Louis Pasteur fikk i 1862 Alhumbert prisen for dette arbeid.

I 1861 observerte Louis Pasteur at glykolysen hos gjær går raskere under anaerobe forhold enn under aerobe. Dette er kjent som Pasteur-effekten.

Louis Pasteur videre forskning viste at mikroorganismer var ansvarlig for drikkevarer som øl, vin og melk ble ødelagt. Louis Pasteur fant ut at ved å øke temperaturen på melk fra 60°C til 100°C ble bakterier og muggsopp drept. I 1865 patenterte Louis Pasteur en metode for å motkjempe «sykdom» i vin, mer kjent som pasteurisering. Metoden ble videre brukt på øl og melk.

I 1866 publiserte Louis Pasteur "Etudes sur le Vin" (En studie i gjæring, sykdommer i vin).

I 1867 ble Louis Pasteur styreleder for organisk kjemi ved Sorbonne i Paris, men av dårlig helse avgikk. På Louis Pasteur anbefaling i 1867 ble det etablert et ‘École Normale’ for laboratorium for fysiologisk kjemi, der Louis Pasteur var leder fra 1867 til 1888.

I 1870 brøt den fransk-prøyssiske krigen ut og Louis Pasteur flyktet til Clermont-Ferrand da de tyske styrkene inntok Paris. Tyskland okkuperte Alsace-Lorraine området, der den franske humleproduksjonen holdt til. Dette fikk trolig Louis Pasteur til å se rødt. Louis Pasteur ville ta hevn på tyskerne ved å lage et bedre øl, «hevnens øl». For å knuse eksporten av tysk øl.

Louis Pasteur reiste rundt i ikke-tyske bryggerier og fortalt om hvordan man kunne forbedre gjærstammen. De mest kjente som fikk god nytte av Louis Pasteur sinne var Whitbread i England og Carlsberg i Danmark. Men også en belgisk brygger men navnet Auguste de Bavay. Auguste de Bavay møtte Louis Pasteur og adopterte metoden før han emigrerte til Melbourne i Australia. Der Auguste de Bavay ble ansatt hos Victoria Parade Brewery. Auguste de Bavay utnyttet det han lærte av Louis Pasteur. Men for å hindre at ølet ble forringet, brukte Auguste de Bavay mer humle og økte alkoholstyrken ved å bruke kandissukker. Auguste de Bavay skapte øltypen australsk bitter. Smak på VB (Victoria Bitter) så kan man sjekke om Louis Pasteur sin hevn er bitter.

Siden vi er innom noe belgisk er det smart å smake på en av Louis Pasteur påvirkning. En Whitbread Pale Ale belgisk versjon. Dog Whitbread Pale Ale har sitt opphav i 1900 og denne er brygget i Leuven i Belgia. Er den ett godt hint til Louis Pasteur sin søte hevn.

I 1873 søkte Louis Pasteur patent i Danmark for sin oppfinnelse: «Tilberedning av renset gjær for å brygge holdbart øl med tilhørende apparat». Louis Pasteur fikk en 5 års patent for både metoden og apparatet.

I 1876 publiserte Louis Pasteur "Etudes sur la Bière" (En studie i gjæring, sykdommer i øl). Louis Pasteur sa at denne boken skulle aldri bli publisert i Tyskland. For mange bryggere ble boken en bibel.

I mai 1881 utførte Louis Pasteur det offentlig kjente eksperiment i Pouilly-Le-Fort, for å vise konseptet med vaksinasjon av miltbrann. Dette ble møtte med begeistring. Men fikk noen sure noter året etter. Louis Pasteur fikk brev etter brev fra sinte bønder fra Montpothier og andre franske byer, og fra byen Packisch og Kapuvar i Ungarn. Sauene døde av miltbrann, ikke ved smitte men ved injisering av vaksinen som var ment å redde sauene. En følge av dette hatet Louis Pasteur å åpne sine brev.

6 juli 1885 injiserte Louis Pasteur sin rabiesvaksine på den ni år gamle Joseph Meister etter at han hadde blitt bitt av en rabiessmittet hund. Selv om han ikke var en godkjent lege utførte han 13 injeksjoner med sin rabiesvaksine over 11 dager. Etter tre måneder var gutten frisk. Det har vist seg fra laboratoriebøker at Louis Pasteur hadde testet ut vaksinen på to personer tidligere. Den ene døde av rabies og den andre ble frisk men hadde ikke rabies. Under Louis Pasteur studie av rabies på hunder fant Louis Pasteur ut at det ikke alltid var noe galt med hunden, men det var eieren som gjorde hunden gal.

I 1887 etablerte Louis Pasteur Pasteur-instituttet som befinner seg i Paris. Louis Pasteur var leder for Pasteur-instituttet resten av sitt liv.

Derfor la en tanke gå til Louis Pasteur når du tar en slurk av ditt øl. Men også påminne andre som drikker melk og vin, eller er hos legen. En sint franskmann kan gjøre mye rart. Men også noe god, slik som øl.