Hvem bestemmer egentlig?

---

---

Det er storm i kastene for Bitcoin, og med kryptovalutaens kraftige medvind passeres 1000-kronersmerkene ene etter det andre. Som regel kommer avisoppslagene også når de nye prisrekordene settes, og det har ikke skortet på dette i 2017. Fra å være verdt noen få cent i 2010 er prisen i dag over 7000 dollar. Flere og flere har hørt om, fatter interesse for og kjøper Bitcoin over hele verden. Flere og flere mener også Bitcoin kan true det etablerte finanssystemet og revolusjonere konseptet penger. Men, hvis Bitcoin virkelig utgjør en reell trussel mot dagens finanshegemoni, kunne ikke en stor aktør da ha kjøpt opp alle verdens bitcoins og tatt kontroll over hele markedet? Og så kraftig som den svinger i pris, vil Bitcoin noensinne være egnet til fullstendig å erstatte tradisjonelle valutaer?

I denne artikkelen går vi inn på det grunnleggende om hvordan prisen på Bitcoin faktisk fastsettes og hvorfor prisen, i likhet med andre finansielle instrumenter, ikke fungerer helt på samme måte som prisen på epler og biler. Artikkelen vil avslutningsvis gi innsikt i hvorfor det blir vanskeligere og vanskeligere for enkeltaktører å styre markedet ettersom Bitcoin øker i popularitet.

Bitcoin-landsbyen

For å forklare hvordan Bitcoin-prisen etableres, se for deg en liten landsby midt mellom to fjell, eller bratte åser. Kall den Rjukan, om du vil. Landsbyen har en markedsplass i midten, og det er dit folk kommer for å kjøpe og selge bitcoins. Fra vest kommer alle som ønsker å kjøpe, og fra øst kommer alle som ønsker å selge. Fremst i køene fra begge kanter kommer de som vil betale mest og selge billigst.

De fremste fra begge køene blir til stadighet enige om en pris og gjennomfører handler fortløpende. Denne markedsplassen sover aldri. Noen er her og kjøper og selger hele tiden, og tusenvis av nye mennesker kommer hit hver eneste dag. Alle drar de blide og fornøyde etter enten å ha kjøpt eller solgt bitcoins. Noen kjøper og selger dusinvis av bitcoins av gangen, mens andre kjøper og selger småbeløp helt ned til 0,0001 bitcoins eller lavere.

Det er riktignok ikke alle som finner veien helt ned til markedsplassen. Noen holder litt avstand, da de ikke er helt tilfredse med Bitcoin-prisen. Disse menneskene befinner seg i de bratte åssidene på begge sider av landsbyen. Folkene oppover i den østlige åssiden, som ønsker å selge, synes ikke 55 000 kroner for 1 Bitcoin er høyt nok. Jo høyere opp i åssiden, jo høyere er prisen folk krever. Her verdsettes bitcoins til 70 000, 80 000, 100 000 kroner. Det er selvsagt ingen kjøpere som kommer oppover i lia for å betale 70 000 kroner. Hvorfor gjøre det når de like gjerne kan betale 55 000 nede på markedsplassen for nøyaktig samme vare?

Oppover i lia i vest er det derimot folk som ønsker å kjøpe Bitcoin. Noen av dem har Bitcoin fra før og ønsker mer, mens andre er Bitcoin-tomhendte. Men, folk her er ikke særlig interessert så lenge den rådende markedsplass-prisen ligger så høyt som den gjør. Videre opp i lia verdsetter folk Bitcoin lavere og lavere. Innimellom kommer det allikevel noen ned fra åssiden for å kjøpe noen små Bitcoin-fraksjoner. Det kan de ta seg råd til - sånn bare for å ha littegrann, og for å kjenne på smaken av å eie litt Bitcoin.

Prisen finnes bare der Bitcoin omsettes

Over fjellene og åsene i øst er det folk som overhodet ikke ønsker å selge sine bitcoins uansett pris. På den andre siden, over fjellet i vest, har folk knapt hørt ordet Bitcoin, og for dem er selvsagt ikke Bitcoin noe som er “til kjøps”. Prisen er irrelevant dersom man ikke er på en markedsplass; prisen “finnes” ikke. De aller fleste mennesker som finnes, er simpelthen ikke på markedsplassen i det hele tatt, og de aller fleste bitcoins som eies, er ikke til salgs.

En dag kommer en gruppe særdeles velstående menn til markedsplassen. De har tenkt å kjøpe flere tusen bitcoins og steller seg helt fremst i køen. Mennene støter riktignok på et “problem”: I det de soper opp alt som er å oppdrive av bitcoins for 55 000 kroner, tømmes plutselig markedsplassen for selgere, og det er ingen igjen som vil selge for under 60 000 kroner. Da begynner det å komme folk ned fra salgs-åssiden. Plutselig er det de som står først i køen av folk som ønsker å selge, men prisen deres er 56 000 kroner, 57 000 kroner, 58 000 kroner osv. De rike mennene har uansett bestemt seg for at de vil ha 1000 bitcoins hver, og de ser seg ikke ferdige før de har kjøpt den aller siste for over 60 000 kroner.

Det forventes storinnrykk av betydelige finansinstitusjoner og hedge-fond til Bitcoin i løpet av 2018

Nestemann i køen hadde egentlig tenkt å kjøpe 0,5 bitcoin for 27 500, men blir straks oppgitt da det ikke finnes et eneste menneske igjen som ønsker å selge for den opprinnelige prisen 55 000 kroner. Alle solgte jo sine coins til rikmennene, og med bitterhet må han innse at laveste tilbud nå plutselig er på 30 000 for 0,5 Bitcoin. Men, hvis han ikke slår til nå, kan det hende han ikke finner en eneste person som vil selge for mindre enn 30 000 i morgen. Han tør ikke å vente og kjøper en halv bitcoin for 30 000 kroner.

Litt senere begynner nye folk å strømme til markedsplassen for å kvitte seg med litt av sine bitcoins. Det har gått gjetord om den høye prisen, og dette er virkelig muligheten til å få litt ekstra gevinst på investeringene. Men, de oppdager fort at det ikke var særlig mange som hadde ønsket å betale så mye som 60 000 for 1 Bitcoin allikevel. Isteden selges de nå for rundt 55 000 kroner igjen. Mange ombestemmer seg og går tilbake til åssiden. De gikk glipp av pristoppen som fant sted i det rikmennene sopet opp alt som var av tilbud.

That’s an order!

Markedsplassen som er blitt beskrevet, er egentlig bare en metafor for ordreboka på markedsplassene (exchangene) der Bitcoin kjøpes og selges. Det er her prisen “bestemmes”. Det finnes et lass av markedsplasser, og som regel er prisen forholdsvis lik på de forskjellige. Det finnes dog aldri noen offisiell pris på Bitcoin. I teorien kunne jeg ha solgt 1 bitcoin til deg for 1 million kroner. Da hadde 1 million kroner vært prisen i vårt tilfelle, men så lenge det bare er snakk om enkelthandler, kan ikke disse tillegges noen betydning. Den mest anerkjente prisen er som regel den som til enhver tid er gjeldende på de største markedsplassene med høyest volum - altså der flest handler gjennomføres - som for eksempel Bitstamp.

Som vi ser på bildet under, er markedsplassen akkurat i midten. Det er her kjøpere og selgere møtes. På begge sider har folk lagt inn kjøps- og salgsordrer som slår inn automatisk dersom prisen skulle nå en viss sum.

Oversikt over kjøps- og salgsordrer. "Buy wall" og "sell wall" er åssidene.

Handlene gjennomføres altså i skjæringspunktet mellom den grønne og den røde streken. Det er rett og slett de som er villige til å betale den høyeste prisen og de som er villige til å selge for den laveste prisen. Den grønne veggen viser at det står mange klare til å selge på 109 dollar dersom prisen skulle gå så høyt.

Prissvingningene vil avta

I teorien kunne den grønne og røde veggen ikke ha møttes i det hele tatt, men det ville betydd at ingen handler hadde funnet sted, med andre ord 0 volum. En ny kryptovaluta med lavt volum er noe man kan beskrive som et grunt marked, hvilket er vesentlig mer eksponert for store prissvingninger. I et dypt marked - som oftest et marked med høyere volum og/eller lengre fartstid - skal det langt mer til å få store svingninger.

Ordrebok med lavt volum. Med andre ord: Det foregår veldig få handler fordi det nesten ikke finnes folk på markedet. Kommer det en stor aktør til som vil kjøpe seg inn her, må vedkommende kjøpe til mange ulike priser og jobbe seg oppover i pris. Dette er ensbetydende med store prisutslag.

Til tross for fortsatt store svingninger i Bitcoin-prisen helt inntil nylig er Bitcoins prissvingninger (volatilitet) relativt sett kraftig på vei ned i takt med at volumet øker. Sammenlignet med tradisjonelle valutaer er Bitcoin fremdeles volatil, men sammenlignet med Bitcoin bakover i tid er i Bitcoin i dag på langt nær like volatil som den pleide å være. Ettersom Bitcoin blir et dypere og dypere marked med større og større likviditet, er det derfor grunn til å tro at de store kortsiktige prissvingningene vil forekomme sjeldnere og sjeldnere i årene som kommer.

Umulig å kjøpe alle bitcoins

Det er altså ingen “pris” på Bitcoin som det er på epler eller biler. Når vi snakker om “Bitcoin-prisen”, er dette egentlig bare det en Bitcoin har blitt kjøpt for akkurat nå. Dette gjelder også andre finansielle instrumenter, som aksjer, obligasjoner og valutaer. Prisen endres hele tiden, og det refereres som regel til det som var prisen ved siste handel. Noen nettsteder opererer med gjennomsnittsprisen fra flere exchanger.

Bitcoins totale markedsverdi (i skrivende stund over 100 milliarder dollar, ifølge coinmarketcap.com) oppgis ut fra hva den samlede verdien på alle bitcoins VILLE HA VÆRT dersom alle ble solgt for nøyaktig prisen ved siste handel: $7000 x 16 660 000 ≈ $116 850 000 000. Men, selv om den rådende prisen er det den er, betyr ikke det at alle bitcoins er til salgs for denne prisen. Som vi så ved eksempelet fra landsbyen, sitter de fleste som eier Bitcoin langt oppe i åssiden og veldig mange også langt oppå fjellet, og kommer de til markedsplassen, er det ikke for å selge, men for å kjøpe mer. Mange er så sterke i troen på Bitcoin at de ikke har tenkt å begynne å selge før om mange, mange år.

Det er derfor ikke sånn at noen aktør, enten det er USAs eller andre lands sentralbank, kan ta kontroll over alle verdens bitcoins. De aller fleste bitcoins er ikke til salgs, og forsøker man å kjøpe noe som ikke er til salgs, får man enten ikke kjøpt det, eller man må betale astronomiske summer.

Man får ikke kjøpt alle bitcoins til 100 milliarder dollar.

Som forklart er Bitcoin-prisen simpelthen en funksjon av tilbud og etterspørsel. Prisen styres av tusenvis av enkeltindivider. Prisen styres av deg og meg. Er det flere kjøpere enn selgere, går prisen opp. Er det færre kjøpere enn selgere, går prisen ned. Ingen kan vite om du eller jeg ønsker å kjøpe eller selge i morgen. Derfor kan ingen heller vite hva prisen vil være i morgen.

Bitcoin er simpelthen et prakteksempel på det frie markedet i aksjon.