Jeg liker dette sitatet, men det første jeg tenkte på da jeg leste var ikke meg selv, men menneskene rundt meg. Det er én ting å tro at Gud har skapt meg i sitt bilde og at jeg ikke tok feil. Det er kult. Men tenk på det et øyeblikk... er menneskene rundt deg feil? Jeg snakker ofte sånn med munnen, kritiserer andre mennesker og bruker ikke de fineste ordene om dem.
Men jeg burde endre og tenke på sitatet for å gjøre det sant for alle andre mennesker også. Akkurat som jeg ble skapt av Gud med en hensikt, er det også menneskene rundt meg. Kanskje de ser merkelige ut, snakker på en måte jeg anser som primitiv, eller de har andre defekter... vel, det kan være, men Gud har fortsatt en hensikt med alt dette.
Mitt lille oppmuntrende ord til deg (og til meg i dag er derfor):
– Jeg er ikke en feil, men en perfekt planlagt person skapt av Gud.
– Menneskene rundt meg er også perfekt planlagt av Gud.
Har Gud sendt en irriterende person min vei? Kanskje den irriterende personen er planlagt av Gud og er sendt min vei for en hensikt!