Da var det den tiden av året igjen, som halve landets befolkning har gledet seg til (og den andre halvdelen gruet seg til): MGP-sesongen har startet! I år som i fjor blir det ingen landsdelsfinaler eller andre former for semifinaler, og dermed som i fjor bare 10 låter, som NRK nå har sluppet. Jeg har tatt meg tid til å høre på dem, og her er min mening om hver enkelt av dem.
(Låtene er sortert alfabetisk etter artistnavn. Trykk på lenkene for å høre låtene.)
Alejandro Fuentes - Tengo Otra
Jeg bruker å klage på at for mange av låtene er på engelsk. Fuentes svarer med å synge på spansk? Tja, hvorfor ikke. En av favorittlåtene mine fra Eurovision 2016 var Østerrikes fransk-språklige bidrag. Fuentes bidrag er dessverre ikke i nærheten av det nivået, med sine litt billige og ganske så kjedelige latinske rytmer.
Aleksander Walmann - Talk to the Hand
Walmann hadde en av mine favoritter i fjor (men ikke den jeg heiet på), i det som jeg da anså som et ganske svakt utvalg. Denne er vel ikke så langt unna hans bidrag fra i fjor. Litt mer funky, men også litt svakere refreng. Helt grei, frem til avslutningen som er merkelig brå.
Alexander Rybak - That's How You Write A Song
Er det bare meg, eller har jeg hørt den rytmen før et sted? Til tider er denne låta svært fengende, og avslutninga er solid, mens midtpartiet har et snålt fristil-parti. Teksten er enkel og repetitiv, men det er ikke nødvendigvis noe minus i ei MGP-låt - eller i ei poplåt generelt, for den saks skyld.
Charla K - Stop the Music
Denne falt ikke i smak hos meg. Flere enn meg som synes det er noe galt med rytmen? Det høres nesten ut som låta spilles av saktere enn den er innspilt. Sånn sett et godt samspill mellom tekst og musikk, men det hjelper vel lite hvis resultatet ikke høres bra ut.
Ida Maria - Scandilove
"You can be the pool and I can be the diver"? "I can be the fireman and you can be the pussycat"? Her var det egentlig mange merkelige metaforer og scenarier. Er forøvrig vi skandinaver kjent for å elske hele natten?
Både teksten og måten hun synger den på gjør at dette for meg minner mer om en parodi på en poplåt. Den siste linja overbeviser meg om at hele låta er ment komisk, kanskje til og med ironisk, og i så fall funker det litt bedre, men ikke bra nok til at jeg liker det.
NICOLINE - Light Me Up
Jeg har egentlig ikke peiling på musikksjangre. Er dette tropical house? Men hva er den merkelige pipinga i bakgrunnen av refrenget - sekkepipe? Dette høres ut som fyllmateriale fra et Kygo-album.
Rebecca - Who We Are
Årets kvote-ballade. Helt grei, men det er sjelden jeg klarer å bli entusiastisk for en ballade, og denne er ikke blant de få som oppnår det.
Stella og Alexandra - You Got Me
En fengende men litt billig gladlåt. Jeg liker rap-delene til Mwangi (som jeg synes passer henne bedre enn synging gjør), men er mindre begeistra for resten av låta.
Tom Hugo - I Like, I Like, I Like
Nok en gang en rytme som høres litt kjent ut. Har de knabba den fra Daft Punks kjempesuksess Get Lucky? Uansett, denne låta er helt grei.
Vidar Villa - Moren din
Årets kvote-norske bidrag er en litt original og morsom kjærlighetssang. Teksten er grei nok, men jeg liker ikke synginga hans noe særlig. Til tross for morsom tekst er den beste delen av låta når han holder tyst og lar blåserne få fokus.
Kan forresten noen som er yngre enn meg fortelle meg hva "hennes ratta-ta-ta-ta" er slang for?
Tja, jevnt over vil jeg vel si dette er omtrent på høyde med fjoråret (altså ganske så dårlig). Det er heldigvis noen låter som skiller seg positivt ut, og jeg tror min favoritt i år er You Got Me med Stella Mwangi og Alexandra Rotan. Etter at folket og de internasjonale dommerne har sagt sitt (forutsatt at årets Melodi Grand Prix avholdes etter samme modell som fjorårets) tipper jeg at det blir enten denne eller Alexander Rybaks låt som sendes videre til Lisboa. Med mindre vi får se noen positive eller negative overraskelser under live-fremføringene.