Det er mange her i landet som anser seg for å være kristne, og det er nå stadig flere som tilkjenner seg den norrøne tro, men dessverre har det oppstått en eller annen konflikt mellom disse to gruppene som er helt unødvendig.
For min del så har jeg alltid ansett meg selv som det jeg for flere år siden ga navnet «kulturkristen», og som jeg definerte som en som ønsker å ivareta vår kristne kulturarv og som har en grunnleggende kristen barnetro.
Jeg har også tatt ett grep for å fremme mine forfedres urgamle tro som jeg har gitt navnet norrøn tro ettersom jeg mener det er feil å benytte ordet mytologi for å forsøke å skape et skille mellom det å ha en kristen tro og det å ha en norrøn tro.
Enten man tror på Gud, Jesus og den hellige ånd eller om man tror på Tor, Odin, Frøy og Frøya så har man like fult en reel tro der forskjellen kan tilskrives de ulike «mytologiene» som danner grunnlaget for troen.
Man kan like godt kalle Kristendommen for en mytologi ettersom kristendommen på lik linje med den Norrøne troen har en mytologi som bygger fundamentet for de troendes tro, og peker ut veien fremover for dem.
Men selv om jeg både respekterer kristendommen og den norrøne tro så er dette religioner som jeg i dag ikke føler strekker til når det kommer til mitt eget syn på verden slik den fremstår med vår stadige utvikling av ny teknologi, og våre stadige vitenskapelige fremskritt.
Man kan si at jeg har vokst bort fra både kristendommens og den norrøne troens mytologiske syn på verden, og at selv om jeg ønsker å ivareta enkelte kulturelle og historiske aspekt fra disse religionene så føler jeg i det minste for min del at en religion jeg skal tilkjenne meg må være såpass altomfattende at jeg ikke kan finne noen motsetninger i forhold til teologien og det vi i dag vet som følge av den vitenskapelige utviklingen.
Jeg mener også at en religion ikke trenger en mytologi for å fungere, og at «Gud» ikke trenger at vi dikter opp en skapelsesmyte, profeter eller underverk han skal ha gjort ettersom jeg anser min egen eksistens som bevis nok for «Guds» eksistens og hans/hennes/dets eksistens og styrke.
Det faktum at jeg lever og eksisterer på denne planeten er for meg bevis nok, og jeg mener at min egen og alle andres søken etter svar på «meningen med livet» er det som etter hvert vil drive frem en mye mer korrekt og virkelighetsbasert teologi rundt «gud» og hans skaperverk en det en eller annen gal gammel mann i en grotte midt i Midtøstens ødemark kan dikte opp.
Vitenskapen kan kanskje ikke gi svar på alt, og derfor ser vi også til filosofiens verden hvor vi også åpner for at det finnes en metafysisk verden som også påvirker den fysiske verden som kan måles og dokumenteres av dagens vitenskap, og kanskje om noen år vil også denne metafysiske verden og dens naturlover ansees som like virkelige som dagens vitenskap rundt astrofysikk og kjemi er.
I MIN religion er finnes det en «GUD», og jeg tror ikke på denne guden for jeg VET den finnes, hvilket kjønn eller hvilken plan GUD har for verden påberoper jeg meg ikke å vite, men jeg mener at det finnes mange ledetråder som peker på at GUD har gitt mennesket en fri vilje og evnen til å benytte denne frie viljen for å søke sannheter som meningen med livet, sitt opphav og en forståelse av hva og eventuelt hvem gud er.
Jeg anser IKKE min GUD for å være den samme som den som er beskrevet i bibelen, koranen eller toraens ettersom den bibelske guden i realiteten om man skal tro Abrahams religionenes ulike mytelogier IKKE har gitt mennesket en EKTE FRI VILJE.
Slik jeg ser det er det å på ene siden si «Jeg gir deg fri vilje til å leve ditt liv som du selv ønsker», mens man på andre siden sier «men dersom du ikke lever ditt liv slik jeg vil så vil du sendes til avgrunnen hvor du vil tortureres i all evighet».
En slik gud er ikke en gud som er trygg på seg selv om man tilskriver gud menneskelige egenskaper, og jeg vil påstå en slik gud heller ikke kan sies å være særlig GOD!!!
Min Gud er hverken god eller ond, men har gitt mennesket evnen til å være begge deler slik at de ved hjelp av sin frie vilje kan VELGE hva slags liv de ønsker å leve og hva slags verden de ønsker å gi videre til sine etterkommere.
Ulikt andre religioner så tror ikke jeg det finnes ondskap for jeg VET det finnes på samme måte som jeg VET det også finnes godhet. Dette betyr ikke at man enten er 100% god eller 100% ond, men at man vil finne individer både dyr, mennesker, fugler og fisker som kan være onde, gode og noe midt imellom.
Min tro er ikke en tro for de som kun vil føle seg bedre eller som ønsker noe de kan klamre seg fast til av frykt for det faktum at vi alle på ett eller annet tidspunkt vil dø! Nei min tro og religion er til for de som ønsker å se sannheten og den virkelige verden for hva den er, og ikke hva de ønsker seg den skal være.
Min tro vil ikke fjerne din frykt for døden ved å gi deg eventyr om evig liv i byer med gulgater eller en evighet i guds harem. Nei min tro og religion vil gi deg troen på deg selv, på din egen evne til å skape din egen fremtid ved hjelp av de mange redskapene Gud har gitt deg.
Min tro har i dag ingen navn, og min religion er ikke basert på noen hellige bøker, men på den verden vi hver dag lever i og erfarer.
Jeg har enda ikke greid å gi min tro et navn, men det kommer og dersom du har et godt forslag så vennligst send meg det for jeg ønsker nå å gjøre min tro til en egen religion der du ikke styres av en bestemt hellig bok, men heller er i full kontroll over ditt eget liv ved hjelp av den frie viljen du er gitt av Gud!
Excellent
Downvoting a post can decrease pending rewards and make it less visible. Common reasons:
Submit