VIN MED FEEDBACK | A Norwegian shorttext by The.Wise

Kan ikke fordra det mongo ansiktet på han, men jeg kan ikke slå til han. Om jeg gjør så blir det nok alt for mye konsekvenser. Det blir liksom som å helle vann i kokende olje, og det vill jeg helst ikke gjøre. Jeg er da glad at han ikke kunne komme i dag, for han får ikke noe av vinen min. Den jeg fikk av mor og far, den som jeg skulle kose meg med på festen. Det frister litt for mye, føler meg litt som en hun som blir bedt om å sitte helt stille mens eieren legger en hundesnacks på nesen dens. Det er så frustrerende, jeg vill liksom ikke vente med første slurk. Jeg tar frem flasken fra posen jeg holder i hånden, og ser på den litt før jeg bestemmer meg for å åpne den.

Hæ, han kom likevel? Kunne han plutselig? Jeg kan da ikke slå til det stygge tryne hans, hva er det verste som kan skje? Nei, kan ikke. Det blir for mye styr, og jeg er her for å ha det kjekt. Hvor er nå den flasken.

Jeg kommer på det at jeg slo til han i timen i dag. Jeg vet ikke hva annet jeg skulle gjøre. Han kunne jo ikke tie stille. Han begynte å gjenta seg om og om igjen hele tiden, akkurat som noe stygt som går på en loop. Han skulle jo også heve stemmen sin høyere og høyere for hver loop han tok, så han begynte å høre ut som en høyttaler med en mikrofon foran slik at det går i en endeløs loop som skaper en feedback skrik. Et skrik som kunne gjort et fjell døvt på noen få timer. Det var slik han hadde hørtes ut, alltid. Og han ble aldri bedre, uansett hvor mye den ene og den andre skreik eller snakket tilbake på han. Han skulle holde på hele tiden, uten stopp, så noen måtte jo gjøre noe. Et blåmerke var vel alt som skulle til.

NEI! Nå kommer han bort her, til meg. Ikke kom her, gå nå å ta deg mer drikke din stygging! Åh, se der ja. Ikke så tøff når hun står med deg er du. Faen, flasken er tom. Minner noe om Sahara inne i den flasken her. Må finne noe mer å drikke, jeg har nå ikke fått nokk enda.

Det er ikke min feil at han ikke kunne ta et hint i timen, han greier jo ikke å holde kjeft. Også stemmen hans er jo høylytt. Jeg prøvde jo å være grei om det i starten, men han bare ble mer høylytt. Til og med læreren syntes det var nokk. Jeg har liksom helt nokk av han. Jeg driter nå i hele den delen med at han er blitt mobbet og alt det der, han ber jo mer eller mindre om å bli slått ned under jorden så han holder kjeft. Nå også skal han jo snakke med den jævla høyttaler feedback stemmen sin. Hadde ikke forundret meg om han ikke kunne gått rett heller. Faen heller nå er denne også tom. Syns jeg så en av jentene ha noe tequila.

«Faen heller, HOLD KJEFT!» Reis deg opp nå din faen så kommer jeg og slår deg inn på likhuset. «Greier ikke mer av den smurfestemmen din!» Helvete han reiser seg. «Faen, la oss ta dette utfor!» Jeg ser meg ikke rundt, og trenger det ikke heller for å vite at alle ser frem og tilbake på meg og han. Vi går mot utgangsdøren og går ned noen trapper før vi endelig er ute. Vi står rett utfor inngangen til både henne og vinmonopolet.

Åh, faen skjedde? Jeg huser ingenting. Der er han ja, helvete så rød skjorten hans var. Og hva er alt dette røde som jeg ligger i? Faen, kan jo ikke røre på meg. Hva er det han har i hånden sin? Det ser ut som rødvinsflasken jeg fikk med meg fra mamma og pappa, men den er jo knust. Og det drypper noe fra den. Han legger den fra seg og spytter meg i ansiktet og snur seg for å gå tilbake til festen. Kan jo faen ikke se så godt lenger, alt går jo i svart?!FAEN!